Gulroten myndighetene var for feige til å benytte

Mva-fritaket for alternativ behandling

Regjeringen ønsker å fjerne mva-fritaket for alle terapiformer det ikke er autorisasjonsordninger for. Det er ikke vanskelig å forstå Finansdepartementets begrunnelse for dette siden helsemyndighetene bevisst har valgt å ikke bruke registeret som et verktøy til å fremme pasientsikkerhet.

Sosial- og helsedirektoratet var krystallklare i sitt brev av 08.11.2007 til Helse- og omsorgsdepartementet med den fengende tittelen: «Status for tiltak i Ot prp nr 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling», hvor de sier at hvis registerordningen ikke blir knyttet til fagkrav og mva-fritak, bør hele ordningen vurderes avviklet.

REGISTERET FOR UTØVERE AV ALTERNATIV BEHANDLING

Registeret skal bidra til økt pasientsikkerhet, ivareta forbrukerrettigheter samt bidra til seriøsitet og forretningsmessig ordnede forhold. Fra 2009 har registrerte terapeuter hatt mva-fritak. Dessverre har det totalt manglet vilje, både politisk og fra forvaltningen, til å bruke registeret og mva-fritaket til å oppnå intensjonen med dets eksistens.

I dag må det finnes godkjenningskrav til medlemmene i en organisasjon for at dens medlemmer kan søke om å bli registrert, men det stilles ingen minstekrav, heller ikke i medisinske fag. Dette gjør at gulroten, mva-fritak, ikke fungerer fordi alle får nyte godt av den samme gulroten. Mva-fritaket blir ingen spore til profesjonalisering. Registerordningen er i dag en passiv ordning, men med den fordelen at den krever at terapeuten har ansvarsforsikring og organisasjon har klageinstans.

Anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet i 2007:

«Felles krav i VEKS- og MED-fag er den eneste farbare veien dersom myndighetene ønsker å styrke pasientsikkerheten.»

Direktoratet mener at spesielle fagkrav knyttet til den enkelte terapiformen skal fjernes fra registerordningen. Videre:

«Selv om det finnes utøvere som mener at de ikke har behov for opplæring i anatomi og fysiologi for å utøve «sin behandlingsform», kan det etter direktoratets vurdering være nyttig om alle som ønsker å behandle mennesker må ha kunnskap om fysiologi, anatomi, pyskologi og patologi. Slik kunnskap kan gjøre utøvere bedre i stand til å kjenne egen behandlingsforms begrensning.»

DIREKTORATETS ANBEFALINGER BLE IKKE FULGT

Før tft-saken gjorde direktoratet en vurdering om en organisasjons fagkrav var tilstrekkelige for den aktuelle terapiformen, og det ble gitt flere avslag. Under pkt. 2 i brevet fra 2007 nevnes et av avslagene, som senere ble anket til Helse- og omsorgsdepartementet (tankefeltterapeuter, tft-saken), hvor departementet gikk imot eget direktorat. Metoden ble markedsført å kunne behandle alvorlige tilstander som angst, fobier mv. Utdanningen var 2-3 helgekurs. Det er helt uforståelig at departementet i denne saken gikk imot direktoratets vurdering.

Etter tft-saken kan ikke lenger direktoratet vurdere om en organisasjons fagkrav er forsvarlige for den aktuelle terapiformen, direktoratet skal bare påse at organisasjonen har fagkrav. Derav dagens ordning hvor nesten alle slipper inn i registeret. Det har dessverre ikke vært mulig å få gehør i departementet for å stramme inn registerforskriften – tross mange forsøk.

DET USYNLIGE REGISTERET

Den frivillige registerordningen ble opprettet for å «skille mellom seriøse og useriøse utøvere av alternativ behandling», jfr. Ot.prp. nr 27 (2002-2003). Det viktigste, slik ordningen fungerer i dag, er at organisasjonene har et klageorgan for pasienter samt ansvarsforsikring. Ordningen er sårbar bl.a. mht. habilitet ved at det bare kreves 30 medlemmer i en organisasjon for å bli godkjent og ved at det ikke er innført journalføringsplikt. Ordningen gir dessuten overhodet ingen drahjelp til organisasjoner som arbeider for økt profesjonalisering, snarere tvert imot.

For pasientene burde det være et gode at en terapeut må være omfattet av en ansvarsforsikring for å kunne være registrert[i]. Så lenge mva-fritaket gjør at terapeuter registrerer seg, er pasientene deres omfattet av en slik forsikring. Men, siden registeret i praksis ikke er mulig å finne på Brønnøysundregistrenes hjemmeside, så kan ikke pasientene bruke registeret til å finne terapeuter som har ansvarsforsikring og er medlem av en organisasjon med klageorgan.

BEHOLD GULROTEN, MEN INNFØR PISKEN.

Finansdepartementets konklusjon i sitt høringsnotat er at hele mva-fritaket for registerordningen bør fjernes fordi helsemyndighetene ikke ønsker å bruke dette verktøyet. Dette vil være uheldig både for pasienter som mangler fungerende behandlingstilbud innenfor helsevesenet, og for pasient/forbrukersikkerheten. Dersom mva-fritaket forsvinner, kan vi forvente at terapeuter går ut av registrert og at mange fravelger ansvarsforsikring på grunn av den lave risikoen for pasientskade.

Flere nære, vestlige land har ulike reguleringer for alternative behandlere som er verd å se nærmere på. Norge bør følge opp WHOs anbefaling om å støtte forbrukerne til å gjøre gode valg. Jfr. WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023, som bl.a. viser til at bruk av alternative metoder gir reduserte helsekostnader.

Det at en million av Norges befolkning bruker alternativ behandling (iflg. SSB og NAFKAM), tilsier at norske myndigheter må ta alternativ behandling og ikke minst brukerne på alvor. Nå viser de utøverne og brukerne en skremmende likegyldighet. Brukerne tar ansvar for egen helse og gjør bevisste valg. Utøverne er motiverte, mange innehar stor kompetanse, og alle ønsker å bidra til bedret folkehelse.

Mva-fritaket, gulroten, eksisterer i dag. Det er små grep som skal til for å innføre pisken – de som ikke oppfyller et gitt minstekrav, mister gulroten. En god start er å blåse støv av Sosial- og helsedirektoratets brev fra 2007.

Juli 2020

Sigrun Kirkeberg, Heilpraktiker, tidl. forr.fører i Collegium Medicum Norge CMN og gen.sekr. i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon NNH, tidl. verv som leder i Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner SABORG

[i]      https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-12-11-1500 se § 5 pkt 3