Alternative behandleres bakgrunn og styrke

Alternativ behandling i Norge

I det etterfølgende har vi samlet et knippe fakta, informasjon, argumenter og synspunkter som viser den basis og styrke alternativ behandling har i og utenfor Norge.

Terapeutene

  • Yrket er valgt ut fra et ønske om å hjelpe mennesker med helseplager
  • Utøverne har tradisjonelt gått inn i yrket ut fra gode erfaringer på egen helse
  • Utøverne har mange og gode verktøy til å mobilisere pasientenes selvhelbredende krefter
  • Utøverne har innsikt og kunnskap i å se sammenhenger og tenke helhetlig når det gjelder ulike kroppsfunksjoner og økologien i dette samspillet, kropp/sinn og andre forhold som påvirker helse
  • Utøverne er opptatt av å ta vare på natur og miljø, også vårt kroppsmiljø (økologisk medisin)
  • Utøverne har vært tidlig ute med kunnskap og råd om betydningen av kosthold, livsstil, tarmhelse m.m.m
  • Store deler av bransjen har en utdanning som ligger på eller over bachelornivå, noen har mastergrad.
  • SABORG har utarbeidet krav om en minimumsutdanning innen VEKS-fag for SABORGs medlemmer, et krav som store deler av bransjen nå følger. www.saborg.no/fagplan-for-veks-fag/
  • Mange utøvere er autorisert helsepersonell
  • Mange utøvere samarbeider godt med annet helsepersonell
  • Utøverne besitter mye kunnskap og erfaring som helsevesenet og samfunnet ikke har råd til ikke å forkaste
  • Store deler av bransjen ønsker at det stilles faglige krav for å delta i register-ordningen idet registerordningen har spilt fallitt som styringsverktøy og fordi det med dagens ordning er vanskelig å markere seg som en ansvarlig aktør

Brukerne

  • 45,3% av befolkningen oppgir å ha oppsøkt alternativ behandler det siste året*
  • Brukerne mener de ikke er sykere enn befolkningen ellers*
  • Dette avlaster det offentlige helsevesen i betydelig grad
  • Brukerne har i stor grad bakgrunn i helsevesenet og skoleverket
  • Brukerne oppsøker alternativ behandling i tillegg til å oppsøke fastlegen*
  • Brukerne får ofte god hjelp til kroniske eller sammensatte plager som det ikke finnes offentlig behandlingstilbud for
  • Brukerne erfarer at «det virker for meg»
  • Brukerne ønsker og får behandlinger med lite skadepotensiale og stor forebyggingseffekt
  • Dette kan redusere bruken av f.eks. antibiotika
  • Brukerne får mer tid og føler seg sett hos alternative behandlere
  • Dersom skolemedisinen hadde løsningen på alle helseproblemer, ville alternative behandlere vært overflødige.

*)  Kilde Aftenposten 2017: www.aftenposten.no/norge/i/J1GQ6/Har-stor-tro-pa-udokumentert-hjelp

Prof. Kristian Gundersen skriver i sin bok Snåsakoden: «Brukerne av alternativ behandling lever sunnere enn befolkningen for øvrig, de røyker mindre, spiser mer frukt og grønt og mosjonerer mer enn andre.»  Videre: «Det var for meg overraskende at den alternative bruker har bedre utdannelse, tjener mer, lever sunnere, og altså også er større bruker av spesialiserte skolemedisinske tjenester, som de til og med har ganske stor tillit til.» (Aftenposten 2017):  www.aftenposten.no/norge/i/J1GQ6/Har-stor-tro-pa-udokumentert-hjelp

De som oppsøker alternativ behandling er, ifølge egenvurdering, ikke sykere enn befolkningen ellers. Omkring 76% av de som har vært hos alternativ behandler, sier at de har god eller meget god helse. Det er høyere andeler med kronisk sykdom blant brukerne.  90% av de som har benyttet alternativ behandling i 2008, hadde også vært til konsultasjon hos allmennlege, og 47% hadde vært hos spesialist. Tallene gjelder et utvalg behandlingsformer. (Levekårsundersøkelsen 2008)

Norske sykehus

Tilbyr behandling med akupunktur, biofeedback, hypnoterapi, kopping, øreakupunktur, urtemedisin, kunstterapi, homeopati, refleksologi/soneterapi, tankefeltterapi, gestaltterapi, aromaterapi, tai chi, akupressur, yoga og pilates.

Kilde:  Naturterapeuten nr 2/2014 side 7

Økonomi

  • Utøverne har selv kostet sin utdanning og etterutdanning
  • I de senere år er det gitt NOKUT-godkjenning til noen utdanninger, som gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse
  • Det gis ikke driftstilskudd
  • Det gis ingen refusjon på behandling fra NAV
  • Fritak fra mva-plikten gjelder alle som er registrert i Register for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund.
  • Stort sett har utøverne lavere inntekt enn en gjennomsnittlig arbeidstaker, noe som gir lavere pensjon.
  • Helse-Norge trenger i fremtiden flere gode helse-hender og omsorgsarbeidere

Utlandet, flere land har anerkjent og regulert alternativ behandling

England har etablert et frivillig akkrediteringsorgan: set up by the government to protect the public, providing a UK register of complementary health practitioners. De har startet arbeidet med å beskrive fagstandarder for flere fag, og de har oversikt over utdanninger som tilfredsstiller deres krav i de ulike fag. https://www.cnhc.org.uk/

Danmark har en registerordning hvor det kreves min. 660 timer undervisning i medisinske fag og terapifag for å få mva-fritak. For psykoterapeutiske behandlere er det totale timetallet det samme, men inndelingen i fag er ikke spesifisert. Dette gir momsfritak. https://www.srab.dk/service-menu/til-behandlere/momsfritagelse/

Tyskland har sin heilpraktikerlovgivning fra 1939, man må være enten lege eller Heilpraktiker for å kunne ta syke i kur. En eksaminasjon av lokale helsemyndigheter sikrer tilstrekkelig kunnskap innen medisin og helselovgivning. https://nafkam-camregulation.uit.no/country/germany/

 

World Health Organization WHO

  • WHO skiller mellom skolemedisin, alternativ medisin og folkemedisin. De to første har begge en formell utdanning og godkjenning.  I gruppen folkemedisin inngår alle som ikke har noen formell utdanning på området, som er selvlært, har spesielle evner eller bærer videre gammel kunnskap.
  • WHO har utarbeidet en global strategi for 2014-2923 for mer bruk av alternativ behandling
  • NAFKAMs direktor Vinjar Fønnebø leder en ekspertgruppe i WHO som skal utarbeide en veiledning til nasjoner om hvordan man på best mulig måte kan integrere komplementær/tradisjonell/integrativ medisin med skolemedisin, dersom nasjonen ønsker en slik integrering.
  • WHO ser at alternative behandlingsmetoder utgjør et viktig bidrag i helsearbeidet
  • WHO vektlegger at alternative behandlere fokuserer på livskvalitet ved sykdom som ikke kan kureres
  • Over 100 millioner europeere bruker alternativ behandling, og
  • en femdel av disse jevnlig
  • Europa har samlet over 300 000 utøvere av alternativ behandling. Av disse er 145 000 leger

Kilde WHO-rapport: Naturterapeuten nr 2/2014 side 6-8.

Forskning

  • Det finnes relevant forskning fra utlandet som ikke anerkjennes i Norge.
  • I et intervju med bladet Visjon i 2014 uttaler lege og direktør ved NAFKAM Vinjar Fønnebø: «I debatten om alternativ behandling trekker ofte kritikere fram det de mener er manglende vitenskapelig grunnlag, og at behandling bør være basert på klinisk randomiserte studier for ikke bare å være placebobehandling. Men Fønnebø mener at heller ikke legene baserer sin behandling alltid på slike studier. – I liten grad baserer vi som er leger vår behandling på randomiserte kliniske studier. De fleste randomiserte kliniske studier er ikke relevante for klinisk praksis. Dette er i konflikt med det vi som oftest hører, nemlig at skolemedisin er basert på randomiserte studier. Men slik er det altså ikke.»
  • Det som er gjennomgående konklusjon når det gjelder forskning som er tilpasset individualiserte behandlingsformer, er at en ikke kan sette tre streker under svar om effekt. Dette blir brukt som kronargument av skeptikere. Samtidig ser de bort fra at det biokjemiske hegemoniet innen medisinen har skapt en vitenskap som på mange måter underkjenner individualisert behandlingspraksis og fremhever det en i dag kaller for evidensbasert praksis, der kontekstfri tilnærming er målet. Den biokjemiske medisinen er som skapt for RCT-designet (randomiserte kontrollert undersøkelse), men erfaringer og levd liv sier noe annet. Siden vi alle er individuelle skapninger og responderer ulike på ulike intervensjoner, er det viktig å ha et mangfold i det terapeutiske feltet. Men slike gjerninger skal alltid være styrt av sunne etiske holdninger. Det er kanskje den viktigste oppgaven for oss som organiserer terapeuter innen denne sektoren.  John Petter Lindeland
  • Journalist Morten Langfeldt Dahlback kommer i Adresseavisen 15.9.17 med en bekymringsmelding til sine trønderske lesere; «behandling uten dokumentert effekt bør bli forbudt»! Om en leser helsepolitisk historie, finner en raskt ut at autorisasjon av flere nåværende helsepersonellgrupper ikke ble gjort på grunnlag av overveldende dokumentasjon når det gjelder effekt. Sannheten er heller at det ble gjort av hensyn til et behov i helsevesenet og samfunnet – et behov legene ikke kunne dekke gjennom sin kompetanse. John Petter Lindeland
  • Effekten av alternativ behandling er i hovedsak usynlig i helsestatistikker, idet helsevesenet ikke har rutiner for måling av effekt av alternativ behandling som gis parallelt med behandling i det off. helsevesen. Laila Launsø 1998
  • Flere helsestatistikker ble avvist av myndighetene i Danmark på slutten av 90-tallet, da de mente resultatene ble for usikre og lite troverdige. Spørsmål om alternativ behandling parallelt med behandling i det off. helsevesen ble senere tatt med. Laila Launsø 1998.
  • Ifølge Borchgrevink-utvalget (1996) er kun 20% av alle prosedyrer i skolemedisinen vitenskapelig dokumentert.

***********

«De motkulturelle understrømmer har krefter som gang på gang har vist seg å være sterke nok til å forandre viktige samfunnsfunksjoner. Men disse understrømmene må være styrt av en indre frihet som ikke er knyttet opp til at kompromisset mellom økonomi, vitenskap og politikk blir presentert som sannhet – slik en ofte ser det i offentlig forvaltning og i politikken.

Trolig aner verken forvaltning eller politisk nivå helt omfanget og betydningen av de helsefremmende tiltak som hver dag blir formidlet i de naturmedisinske konsultasjonene. Disse er svært betydningsfulle, spesielt hva angår råd som fører til en endring når det gjelder kosthold og livsstil. Når ca. 20-40% av innbyggerne regelmessig benytter denne medisinske tradisjonen, kan en kanskje ane hva fraværet ville hatt å si for det offentlige helsevesen, som i dag er pressa til det ytterste.»

Fra tale av John Petter Lindeland ved Aarbakkeutvalgets 10 årsjubileum

 

SABORG 12.11.2018