Kontaktforum 2014

Årets tema og deltagelse

Temaet for årets Kontaktforum var ”Fagstandard for tradisjonell-/komplementærmedisin og alternativ behandling.” Forumet hadde 35 deltagere. Flertallet av representantene kom fra utøverorganisasjonene. Også pasientorganisasjoner var godt representert. Siden temaet var «Fagstandard» var det overraskende at kun 3 skoler, Institutt for helhetsmedisin, Norsk Akademi for Naturmedisin NAN og Tunsberg Medisinske Skole ved foredragsholder Truls Isaksen, var representert. Helsedirektoratet, NAFKAM og Fritt Helsevalg var også med.

Innledning – forankret i SABORGs intensjon

SABORG har initiert arbeidet med utvikling av en fagstandard. Dette er et av punktene på handlingsplanen for 2014, og er satt opp med bakgrunn i intensjonen som lå til grunn for oppretting av SABORG.

Grunnlaget for etablering gis i ”Ot.prp.27, 2002-2003. I pkt. 11.3.6 om helsemyndighetenes samarbeid med utøverorganisasjonene” begrunnes ønsket om etablering av det som senere ble SABORG slik: ” Samtidig er det ønskelig fra myndighetenes side å kunne gi styringssignaler og incitamenter til utøverorganisasjonene, samt bidra til at utøverorganisasjonene selv driver frem en ønsket utvikling. Det gjelder på en rekke områder, for eksempel innen forskning, fagutvikling, utdanning og organisasjonsutvikling. Videre ser departementet behovet for at en mer samlet bransje driver en helhetlig politikk- og fagutvikling på feltet, både internt blant alternative behandleres organisasjoner og eksternt ovenfor befolkningen og myndighetene.”

Hva er en fagstandard?

024Jan G. Haanæs har lang erfaring med ledelse, kvalitetsbygging og endringsprosesser. I sitt innlegg fremhevet han at en fagstandard er viktig fordi alle som benytter en tjeneste har forventinger til profesjonaliteten hos utøveren.

Begrepet fagstandard er ikke dette entydig definert, men utgjør Vedtatte , forpliktende felles krav til en gruppe yrkesutøvere.” Haanæs understreket viktigheten av at yrkesmessige fagstandarder utvikles og vedtas med en høy grad av konsensus i yrkesgruppen den gjelder for. Han poengterte at det må være en bred allmenn forståelse av kravene og en sterk forankring i medlemsmassen.

Eksempel på hva en fagstandard kan inneholde er; krav til utdannelse for spesifikke yrker, krav til utførelsen av det faglige nivå og bredt aksepterte bestemmelser om yrkesutøvelsen. En fagstandard skal være et felles rammeverk og et løft for hele utøvergruppen.

På spørsmålet om hvorfor en fagstandard er viktig, sa Haanæs; Fagstandarder signaliserer en samlet bransje med krav til egne utøvere. Standardene er med å bygge opp allmennhetens respekt og forståelse for bransjen. Fagstandarder plasserer yrkesgrupper inn i et bransjemessig helhetsbilde.

En fagstandard innenfor tradisjonell-/komplementærmedisin og alternativ behandling skal gi pasientene trygghet for at de møtes profesjonelt og at den enkelte får en faglig og kvalitativ riktig behandling.”Jeg som pasient” vil kunne henvende meg til en gruppe som er blitt anerkjent, og den er blitt anerkjent fordi den har sine standarder. I banaliteten ligger sannheten ”du føler deg trygg.”

Fagstandarder bygger yrkesstolthet og høy yrkesstolthet gir bedre utøvere! – avsluttet Haanæs. Se hele presentasjonen her

Dagens situasjon – ”den alternative sektor sett utenfra”.

Informasjonssjef ved NAFKAM og redaktør for www.nifab.no , Ola Lillenes var av SABORG blitt oppfordret til å dele de tanker og erfaringer NIFAB har gjort i møtet med en rekke representanter for de ulike alternative behandlingsformene. Med dette som utgangspunkt, hvordan ser NIFAB på det videre utviklingsarbeidet?

Lillenes åpnet med å understreke at ”middelveien er vanskelig – vi forlater noe og velger noe annet”. Alternative utøverorganisasjoner må ta noen valg!

Frem til nå har NIFAB innhentet informasjon fra utøverorganisasjonene som grunnlag for sine beskrivelser av de ulike behandlingsformene. Deres erfaring er at det er store ulikheter både landene i mellom og mellom de ulike landsdelene i Norge ved beskrivelse av en og samme behandlingsform. NIFAB vil derfor endre sin praksis og fremover benytte de skriftlige vitenskapelige kildene NIFAB har tilgang til som grunnlag. Link til NIFABs nettside her.

Alternative behandlere har mye å hente gjennom å bli tydeligere i sin kommunikasjon. Forbrukerne har alltid behov for mer tydelighet. Mer likhet og ”system i sysakene” fører til forutsigbarhet og tillit, repetisjonens makt gir økt slagkraft, og man har mer troverdighet samlet enn som solospillere. En god fagstandard kan skape bedre beslutningsstøtte og bidra til velinformerte valg hos befolkningen, sa Ola Lillenes.

Han oppfordret også utøverorganisasjonene til å gi god og tydelig informasjon på egne web-sider, og ga disse tipsene

  • Ha en sekvens med ofte stilte spørsmål fra forbrukerne.
  • Rydd opp i tittelbruken (i samarbeid med andre organisasjoner).
  • Opplys om hvilke tilstander som ikke behandles. Hvem/når sier vi nei til å behandle.
  • Evt. bivirkninger.
  • Tips til hvordan pasienten bør forholde seg til konvensjonell behandling og helsetjeneste.
  • Policy informasjon. Organisasjonens syn på viktige helsepolitiske spørsmål.
  • Unngå ”skjult argumentasjon” ved å påpeke/hinte om svakheter ved helsevesenets feil og mangler.
  • Velg holdning og ”personlighet”. Vær smidig, saklig og profesjonell.

Lillenes oppfordret den enkelte utøverorganisasjon og gjennom det den alternative sektor til å etablere en tydelig profil. Til dette kreves at man etablerer egne regler, konsekvenser, enhetlig kommunikasjon, fokus, standpunkt, seriøsitet, pasienten i sentrum, ”ting på stell”, synlig, selvjustis og selvkritikk.

Når det gjelder profil og image, må dere stille spørsmålet ”I hvilken grad spiller uenighet innad i rekkene en rolle?”, sa Lillenes.

Dere må ta noen valg og ta stilling til: Hvem vil vi være og hvilken rolle vil vi ha? Hvordan ”slipe” budskapet? Hvilke behov fyller vi i samfunnet?

Både relevans og synlighet er viktig, og man må hele tiden jobbe med begge deler, avsluttet Lillenes.

Fra et skoleperspektiv – hvilken struktur bør en fagstandard ha for å bidra til kvalitetsbygging og utvikling både for terapeut og skole?

Å bli fagskole har aldri vært et mål i seg selv for Tunsberg Medisinske Skole. Deres visjon er ”Gjøre Norge friskere ved å utdanne dyktige terapeuter som skal ut og jobbe”. Fra skolen ble etablert i 1998 har den hatt en jevn vekst til dagens nivå med 600-700 studenter årlig. Fokuset på kvalitet har vokst seg sterkere og mer bevisst med årene, og i 2013 ble skolen godkjent som offentlig fagskole av NOKUT.

030Truls Isaksen, rektor ved Tunsberg Medisinske Skole, oppfordret til å se på og å bruke NOKUT som en ressurs. NOKUT har høy kompetanse på å drive skole, tilbyr gratis kurs og gir fri assistanse til skolene når søknaden skal utarbeides.

Isaksen ga en god innføring i hva som skal til for å bli fagskole og forskjellen mellom fag- og høyskole, ref. vedlagte presentasjon.

Fagskole – Et godt håndverk – Dyktige fagfolk. Fagskole er godt nok i seg selv. Høyskole krever bl.a. forsker kompetanse, noe som gir en økonomisk utfordring for private skoler som drives uten tilskudd.

Prosessen frem til NOKUT-godkjennelse omtalte Isaksen som en kjempeprosess. Tunsberg Medisinske Skole valgte å endre skolen underveis i prosessen. Skolen ble utviklet samtidig som studieplanen ble skrevet og man vokste inn i det underveis.

NKR – Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, beskriver det norske utdanningssystemet. Dette overordnede rammeverket beskriver hva alle kandidater på de ulike nivåene skal kunne ved fullført utdannelse. Kvalifikasjonene beskrives som læringsutbytte – LUB, oppnådd i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Ved Tunsberg Medisinske Skole har de også oppjustert VEKS-fag beskrivelsen i samsvar med standarden for LUB.

Truls Isaksen konkluderte med at en felles fagstandard også må inkludere læringsutbytte og at det er viktig å jobbe på samme måte som resten av undervisningssektoren. Presentasjonsmateriell fra foredraget er sendt direkte til deltagerne.

Vellykket kvalitetsbygging!

Jan G. Haanæs var sentral da revisorene tok ansvar og ryddet i egen bransje. De ville stille krav til utøvere av yrket. Bygge yrkesstolthet og forsterke yrkeskravene. Ønsket var å jobbe frem mot å fjerne skillet mellom de registrerte og de autoriserte revisorene. Det tok noen år – og de nådde målet! Begrepet revisorer brukes her om Registrerte Revisorer.

Revisorer og utøvere av alternativ behandling – to vidt forskjellige yrkesgrupper. Allikevel utrolig mange likheter mellom hvor revisorene var og hvor alternative behandlere er.

Revisorene erkjente nødvendigheten av at de måtte gjøre noe med seg selv, og selv stille noen krav til utøverne av yrket for at de skulle nå frem. Blant annet etablerte de obligatorisk etterutdanning i regi av revisorforeningen.

Haanæs fremhevet også alliansebygging og viktigheten av å ha noen å samarbeide med. Samarbeid med noen som er i en tilnærmet lik situasjon og som ønsker å oppnå det samme. Grunnlaget for vellykket samarbeid er bevisst vilje, klare oppfatninger om mål og strenge krav til seg selv, sa Haanæs.

Det ble satt i gang et arbeid for å strukturere revisorenes utdannelse. Dette skjedde i samarbeid med BI, og etter hvert oppnådde man høyskolestatus på utdannelsen.

Norsk Regnskapsstiftelse er ansvarlig for å beskrive fagstandarder for revisorene. Revisorene etablerte selv en frivillig faglig veiledningstjeneste som medlemmene kunne benytte for å høyne sin egen kompetanse. Det tok tid – de arbeidet i ni år i sin egen organisasjon for å bli enige om innholdet i sin egen frivillige veiledningstjeneste.

Det ble også etablert en foreningsstyrt obligatorisk kvalitetskontroll for medlemmene hvert annet år. Man gikk igjennom en periode med mange tunge akademiske diskusjoner. Revisorene var på dette tidspunktet en yrkesgruppe hvor mange fortsatt manglet den formelle kompetansen som nå var blitt kravet for å komme inn i yrket, og mange var slappe i forhold til forskrifter og nye krav.

Kvalitetskontroll var ikke nok i seg selv, da man hadde muligheten til å melde seg ut av foreningen, og dermed stod man utenfor kvalitetskontrollen. Den offentlige kontrollen var sporadisk hvert 7. eller 10. år. Man fikk derfor etablert en ordning hvor Kredittilsynet fulgte opp de som meldte seg ut av revisorforeningen.

Revisorene fikk gjennomslag for ny gjennomgang av lovgivningen, både innenfor regnskap og revisjon. Her søkte man bevisst samarbeid med stortingsrepresentanter som ikke hadde tatt gjenvalg for å få assistanse til lobby virksomhet. Autoriserte og registrerte revisorer stod sammen og fikk snudd stortingsflertallet til å oppheve lovskillet. Bak lå bevisst vilje og klare krav til seg selv for å bli akseptert. Det er forskjell på yrkesgruppene, de har ulik utdannelse og kan påta seg ulike oppdrag. Det var aldri noen intensjon om at kompetansen var eller skulle være lik mellom de to yrkesgruppene.

Trekk lasset sammen og ikke bruk for mye tid på intern splittelse, oppfordret Haanæs. Ha et bredt tilbud av etterutdanningskurs slik at man kan utvikle seg. Likeverdige kurs, hvor man kan bygge kompetanse eks. utvikle seg fra lærer i grunnskolen til lærer ved videregående skole.

Fagstandard fører til yrkestrygghet og yrkesstolthet. Det er med å gi en forståelse av eget utgangspunkt og forståelse for utvikling av den kompetansen, sa Haanæs.

Vellykket kvalitetsbygging oppnås gjennom en klar målsetning og vilje til å følge målsetningen. Sett mål og husk hva målet er. Det må kunne kommuniseres og det må kunne forstås. Kravene til måloppfylling er det vanskelige – å få aksept for disse er viktig.

Alliansebygging – gå sammen!

Tro på det du utfører, din egenverdi, både i og med fellesskapet. Tro på din egen faglige utvikling – dette skaper troverdighet!

Virkeligheten er en kontinuerlig prosess, avsluttet Jan G. Haanæs.

Gruppearbeid

Siste del av dagen ble brukt til arbeid i grupper. Deltagerne bidro med innspill til spørsmålene

  • ”Hvorfor en fagstandard er viktig for meg og min yrkes-/pasientgruppe?”
  • ”Hvordan bør en fagstandard for hele sektoren utformes?”
  • ”Hvordan bør en fagstandard utformes for å bidra til kvalitetshøyning hos yrkesgruppen utøvere av tradisjonell-/komplementærmedisin og alternativ behandling?”
  • ”Hvilken effekt vil en fagstandard for den alternative sektor ha i møte og kommunikasjon med omverdenen?!
  • ”Hvordan bør det videre arbeidet med fagstandarden organiseres for å sikre et godt sluttresultat?

Arbeidet med fagstandarden tas videre på seminar 12. februar 2015. Alle deltagere fra Kontaktforum er velkommen! Det er også representanter fra utøverorganisasjoner som ikke var med under årets Kontaktforum – viktig at den alternative sektor er bredest mulig representert i det videre arbeidet!