Alternativsektorens fremtid – hobby eller yrke

Seminaret «Alternativsektorens fremtid – hobby eller yrke» ble holdt 11. februar 2016. 25 deltagere bidr0 aktivt med betraktninger og innspill til dagens tema.
Hvem er dagens alternativ behandler? Ola Lillenes fra NAFKAM/NIFAB innledet dagen med en presentasjon av resultatene fra kartleggingen av norske alternative behandlere som ble gjennomført i desember 2015 etter oppdrag fra Helsedirektoratet. Formålet med kartleggingen var å finne svar på; hvem er alternative behandlere i Norge, hvilke typer alternative behandlinger utøves, hvilken formell kompetanse innehar alternative behandlere og hvilken arbeidsmengde og hvilket inntektsnivå har alternative behandlere?

Kartleggingen ble gjennomført som en web-basert spørreundersøkelse og i alt 631 utøvere sendte inn sine svar. 90% eller 550 av disse utøverne opplyste at de var medlem av en utøverorganisasjon. Av de som svarte var 75% kvinner. Den største andelen var i aldersgruppa 45-54 år mens 1/4 var unge nyetablerte.

Svarprosenten antas  å utgjøre ca. 10% for utøvere som er med i en utøverorganisasjon og trolig enda lavere for de som ikke er organisert. Den lave svarprosenten kan ha flere årsaker; det er første gang en slik type undersøkelse blir gjennomført i Norge, undersøkelsen ble gjennomført under en relativt kort periode i desember 2015 og det er vanskelig å nå ut til alle utøvere spesielt de som ikke er med i utøverorganisasjonene. NAFKAM anbefaler at undersøkelsen gjentas, kanskje allerede i 2016 og så videre med 3 års mellomrom. De vil da «promotere» undersøkelsen gjennom en lengre periode, slik at man når ut til flere og oppnår høyere svarprosent.

Utdanningsnivået var 4 år eller mer for 38% og 2-4 år for 33% av de som besvarte undersøkelsen. Omlag hver 4. utøver rapporterte å ha medfødte eller nedarvede terapeutiske evner.

23% (145 stk.) av utøverne som besvarte undersøkelsen hadde autorisasjon som helsepersonell. 31 av disse rapporterte at de også gir alternativ behandling innenfor helsevesenet.

De 631 utøverne rapporterte om i alt 69 ulike behandlingsformer som sitt hovedtilbud. De vanligste behandlingsformene var akupunktur (23%), healing (22%) og massasje (15%).

Vel halvparten, 54%, hadde praktisert som alternativ behandler i 10 år eller lenger. Kun hver femte behandler (20%) oppga å være utøver på full tid. 65% opplyste å arbeide alene mens 35% arbeidet i en form for fellesskap.

NAFKAM vil nå arbeide videre med resultatene i denne undersøkelsen og utvikle spørsmålstillingene om det er nødvendig forut for neste gjennomføring. NIFAB har intervjuet NAFKAMs leder Vinjar Fønnebø i forbindelse med undersøkelsen, les her.

DSC_0057

Siste del av dagen var viet workshop under ledelse av Jan G. Haanæs og aktive deltagere bidro med sine innspill. Haanæs på sin side har mange års erfaring fra organisasjonsarbeid bl.a. fra YS og har ledet og bidratt i omstillingsprosesser med bygging av solid livskraftig virksomhet både i Norge og internasjonalt.

Første deltema var «Fellesskap og samarbeid». I sin innledning understreket Haanæs viktigheten av tro på fellesskap og samarbeid! Felles prosesser, felles målsettinger og gjennomføring gir resultater! Må ha felles mål om man skal vokse! Hva vil den alternative sektor oppnå og hvordan skal vi oppnå det? Hente inspirasjon fra idretten; «Dyrke seiersvilje men vi dyrker ikke enere». Vellykket organisasjonsarbeid er mye av det samme; søke og ønske høy kvalitet. «Det er ok at noen presterer bedre enn meg, men jeg er en del av laget!»

Alternativsektoren kan på mange måter sies å være «the underdogs», sa Haanæs. Hvorfor blir alternative behandlere «oversett»? Hvorfor kommer man ikke «inn i varmen» på linje med helsepersonell? Egen synbarhet er viktig. Hvordan omgivelsene oppfatter alternativ behandling og utøverne likeså. Viktig med synbarhet i det europeiske markedet – synes i en større sammenheng. Må være sammen og ville noe sammen. Sammen blir alternative behandlere mange og får gjennomslagskraft! Bruke energien på det vi kan påvirke og la det andre være. Sektoren må stå sammen, aktivt og positivt definere hva man står for og synliggjøre dette utad!

Neste deltema var «Utdanningstilbud, utøverorganisasjoner og utøvere – har sektoren en bærekraftig og fremtidsrettet struktur?» Utøverorganisasjonene stiller i dag ulike utdanningskrav til sine medlemmer. Dette er i orden, og vi trenger en måte for å vise dette utad slik at det blir enkelt synlig både for utøvere og pasienter når de skal gjøre sine valg. En synliggjøring kan også inspirere utøverne til å ta mer utdanning. Tenke fremtidsrettet; utdanningskravene vi stiller i dag er viktig for de som skal være terapeuter om 10-20 år. Sektoren må selv definere «fullmakten» til undervisning innen alternativ behandling og hva som skal kreves. Samle kompetansen og man får også kapasitet til pedagogisk kompetanse. Redusere antall utøverorganisasjoner slik at man får færre og større organisasjoner som har kompetanse og kapasitet. I dag stiller organisasjonene krav og akkrediterer skolene, enes man om en del felles krav vil dette gi skolene større sjanse for NOKUT godkjenning. Sektorens samlede kvalitet er helt avhengig av kvaliteten på utdanningene. Viktig innen alternativ behandling at man får et tydeligere skille mellom kurs og utdanning og tydelighet på at kurs alene ikke kvalifiserer til å bli alternativ behandler. Samsvar mellom målet om hva man skal kunne og innholdet i utdanningen. Benytte samme struktur for utdanning av en alternativ behandler som eks. en lege – en del er felles for alle deretter spesialisering. Viktig og fortsette å jobbe med gode fagstandarder slik at man kan få til en grunnutdanning hvor man utdanner til kvalitet fremfor tittel.

Dagens siste tema var «Hvor vil vi som sektor være om 3, 5 og 10 år?» Viktigheten av å se og sette de langsiktige målene ble understreket. Aktørene må samle seg rundt en del felles ting og la fellesskapet representere seg overfor beslutningstakere og i det politiske landskapet. Samarbeide på tvers av terapiformene og heller spisse oss inn mot ulike tilstander for behandling. Det er enklere å bygge høy kompetanse og å oppnå gode synlige resultater på denne måten. Stille krav til kvaliteten som skal leveres. Fokus på hva er felles for all alternativ behandling – behandlingene understøtter de selvhelbredende kreftene som finnes i alt liv. Felles mål og felles fokus på hvordan nå målene er viktig for en vellykket utvikling. Det organisatoriske aspektet og organisering av sektoren like viktig som fokus på utdanning og faglig utvikling. Sterke faggrupper gir mulighet for samarbeid gruppene i mellom – tverrfaglighet gir ny kompetanse.