Utøverorganisasjonene – kompetanse og ansvar

Oppdatert 18.01.2017

Tillitsvalgte og utøvere kontakter SABORG med ulike spørsmål i tilknytning til utøverorganisasjonene og deres virksomhet. Vi har derfor skrevet et innlegg som behandler en del av de forholdene SABORG får spørsmål om. Diskusjonen i dette dokumentet er ikke uttømmende, men gir informasjon og grunnlag for refleksjon rundt en del krevende spørsmål. Dersom det er andre spørsmål eller oppgaver det ønskes informasjon om, send mail til saborg@saborg.no!

I henhold til forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling, kan utøverorganisasjonene sies å ha to hovedoppgaver;

  • Ivareta pasientsikkerheten og forbruker-rettighetene til de som oppsøker utøvere av gjeldende behandlingsform(er)
  • Yrkesorganisasjon for sine medlemmer

Hvilke oppgaver skal ivaretas og hvilke utfordringer kan man møte som tillitsvalgt i en utøverorganisasjon? Hvilken kompetanse trenger organisasjonene og de tillitsvalgte for å ivareta sitt ansvar?

LOVGIVNINGEN

God kunnskap om gjeldende lov- og regelverk er en forutsetning for at tillitsvalgte skal kunne bidra optimalt til drift av medlemsorganisasjonen, utvikling av utøvergruppen de representerer og sikkerheten til pasientene som benytter behandlingene.

Det mest aktuelle innen lovgivningen finner vi i disse lovene og forskriftene;

Lov om alternativ behandling av sykdom mv., Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling, Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom, Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv., Lov om behandling av personopplysninger, Forskrift om behandling av personopplysninger. Helsepersonell loven og Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder for utøvere av alternativ behandling som også er autorisert helsepersonell.

NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling) gir en god oversikt over det mest sentrale innen lovverket på sin side http://www.nifab.no/lov_og_rett

I tillegg trenger man som tillitsvalgt kunnskap om lovgivningen knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet.

VEDTEKTER

Norge har ingen egen lov for etablering og styring av frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner er selveiende og styres i samsvar med de reglene – vedtektene – som organisasjonen selv lagde da den ble opprettet. Frivillighet Norge gir på sin nettside http://www.frivillighetnorge.no/no/faq/drift_av_en_frivillig_organisasjon/, aktuell informasjon om drift av frivillige organisasjoner. Mye av dette er svært relevant også for utøverorganisasjoner.

Når det gjelder utøverorganisasjonene stiller Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling krav til vedtektene for de organisasjonene som ønsker godkjenning iht. registerordningen. I henhold til forskriftens §3 gjelder;

  1. Vedtekter som stiller faglige krav til den som ønsker å bli medlem.
  2. Vedtekter som fastsetter yrkesetiske regler som medlemmene er forpliktet til å følge i sin yrkesutøvelse.
  3. Vedtektsfestet at medlemmene må forplikte seg til å drive forsvarlig virksomhet.
  4. Vedtektsfestet at medlemmene må forplikte seg til å gi nødvendig informasjon til pasienten.
  5. Vedtektsfestet at medlemmene må forplikte seg til å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte.
  6. Vedtektsfestet klagerett for pasienter over medlemmenes yrkesfaglige adferd. Klagen skal behandles i et yrkesetisk råd eller særskilt opprettet klageorgan.
  7. Vedtektsfestet mulighet for utelukkelse av medlemmer på nærmere fastsatte vilkår.
  8. Minst 30 medlemmer.
  9. Latt seg registrere i Enhetsregisteret.

FAGLIGE KRAV

Det er utøverorganisasjonens ansvar å dokumentere de faglige kravene som stilles til utøvere av behandlingsformen(e) som organisasjonen representerer.

Utvikling av gode fagkravs-dokumenter er et svært krevende arbeid. I tillegg til at organisasjonens tillitsvalgte har god kunnskap om behandlingsformen(e) de representerer, krever arbeidet at man har kjennskap til området komplementær behandling som helhet. Fagkravene skal dokumentere all den kompetanse terapeuten trenger for å ivareta sitt ansvar som selvstendig utøver av alternativ behandling.

Det må redegjøres for fagkravene i forbindelse med søknad om frivillig registrering. En godkjenning av organisasjonen innebærer imidlertid ikke at Helsedirektoratet har godkjent innholdet i de faglige kravene og behandlingsformen som sådan.

Fagkravene skal utformes slik at det er mulig både for offentlige myndigheter, den enkelte utøver som ønsker å bli medlem av organisasjonen, pasienter og andre å identifisere hvilke fagkrav organisasjonen stiller til sine medlemmer.

SABORG anbefaler at organisasjonene benytter LUB (læringsutbytte-beskrivelser) som format ved utforming av fagkravene, og på denne måten dokumenterer den kunnskap, de ferdigheter og den generelle kompetanse medlemsgruppen trenger.

CPD – CONTINUAL PROFESSIONAL DEVELOPMENT

Utøverorganisasjonen har også ansvar for at medlemmene ivaretar sin kompetanse gjennom faglig oppdatering og videre utvikling. Så langt foreligger ingen felles retningslinjer innen alternativ behandling, slik at det er opp til den enkelte utøverorganisasjon å utforme retningslinjer for sin medlemsgruppe.

Tellende som faglig oppdatering er det som bidrar til å gjøre terapeuten til en komplett yrkesutøver. Dette innebærer å kunne ivareta en selvstendig praksis i dialog både med pasienter, helsepersonell og andre utøvere av alternativ behandling.

Eksempler på innhold i faglig oppdatering er;

  • Kurs/seminarer/studier i de terapeutiske fagene
  • Seminarer/studieturer i inn- og utland med relevant innhold i forhold til gjeldende behandlingsform
  • Kurs/seminarer/studier i medisinske fag
  • Kurs/seminarer/studier som gir generell komplementærmedisinsk kompetanse
  • Kurs/seminarer/studier i aktuell lovgivning eller klinikkdrift
  • Egen arrangerte studiegrupper med eller uten veileder/lærer
  • Individuell undervisning hos terapeut/veileder/lærer
  • Skrive relevante artikler i tidsskrifter og deltagelse i forskningsprosjekter
  • Foredrags- og undervisningsvirksomhet i relevante temaer
  • Verv som tillitsvalgt i utøverorganisasjon, og kurs og seminarer som gir innføring i disse oppgavene
  • Deltagelse på SABORG-seminar hvor eks. faglig utvikling innen feltet alternativ behandling, forskning, dialog med helsemyndigheter, pasientorganisasjoner og forbrukerombud kan være tema.

GODKJENNING AV SKOLER/UTDANNINGSINSTITUSJONER

I en del tilfelle ber skoler om godkjenning av studie-/utdanningstilbudet deres som kvalifiserende for medlemskap i en eller flere utøverorganisasjoner.

Fagkravdokumentene er helt sentrale når organisasjonens ansatte/tillitsvalgte skal vurdere om et studie skal kunne godkjennes. Når et studietilbud er godkjent må organisasjonen ha jevnlig dialog med skolen for å sikre at studiets kvalitet og innhold opprettholdes.

I Norge har vi i dag Høyskolen Kristiania (utdanningsstiftelse) og Norsk Gestaltinstitutt as (privat høyskole), som har høyskolestatus og tilbyr studier innen alternativ behandling. Videre har vi Tunsberg Medisinske Skole og IFH Institutt for Helhetsmedisin som NOKUT-godkjente fagskoler. I tillegg så finnes det noen større private skoler og svært mange mindre private tilbydere av kurs/utdanning.

Spesielt i dialog med de mindre private tilbyderne, er det viktig at utøverorganisasjonene har fokus både på det faglige studietilbudet og at tilbyderen driver skolen på en kvalitativ god måte. I denne sammenheng kan kriteriene som NOKUT legger til grunn ved godkjenning av fagskoleutdanninger, gi god veiledning. Se bl.a. NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/Fagskoler/Veiledninger/Veiledning_til_tilbydere_av_fagskoleutdanning_2016.pdf

Kravene NOKUT stiller til fagskolene vil av mange oppfattes som svært omfattende. Samtidig sier de mye om hva NOKUT med sin kompetanse og erfaring, ser som nødvendig for at undervisningsstedet skal kvalifisere til å utdanne yrkesutøvere.

Nedenfor gjengir vi en del fra NOKUTs retningslinjer.

Av NOKUTs veiledning fremkommer at det stilles tydelige krav både til eierskap, styrets sammensetning og styrets ansvar. Eierformen skal være et «Et selvstendig rettssubjekt med et styre som øverste ansvarlige styringsorgan», og det er krav til at styremedlemmene er registrert i enhetsregisteret. Videre vektlegges at eiers styringsrett og påvirkning kun skal kunne skje gjennom valg av styremedlemmer og evt. avsetting av styret, finansiering og styrets vedtekter.

NOKUT stiller også krav til styrets sammensetning. Styret skal ha minimum 5 representanter med alle rettigheter og plikter. Ansatte og studenter skal velge egne representanter til styret. Disse representantene skal som et minimum ha møte-, tale- og forslagsrett i de tilfeller styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av utdanningen.

Videre fremheves at styret bør sammensettes slik at det kan ivareta eiernes interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold, og at det er viktig at styret kan fungere som et kollegialt organ. Styret må være sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser, og det må kunne vurdere ledende ansatte og vesentlige avtaler som inngås av selskapet på uavhengig grunnlag.

Kravene NOKUT her stiller bidrar til at det blir klarhet i forhold til de ulike rollene, noe som sikrer en demokratisk og profesjonell drift av skolen.

Når det gjelder ansvarsfordeling, stiller NOKUT klare krav til styret hos skolene som søker fagskolegodkjenning. Det fremgår at styret bl.a. har ansvar for opplysningene som gis til de utdanningssøkende. Dette inkl. informasjon om utdanningen, opptakskrav, søknadsfrister og skolepenger. Styret har også ansvaret for å sikre at informasjonen i en evt. studiekontrakt med studenten er tilfredsstillende, og at studiebetingelser og studiekontrakter er utformet i samsvar med forbrukerlovgivningen.

Videre har styret det overordnede ansvaret for studieplanen og at utdanningen gjennomføres iht. planen. Styret har også som ansvar å ansette den administrative og faglige ledelsen, og det overordnede ansvaret for informasjon som gis på skolens hjemmesider.

Det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø inkl. det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet inngår også i styrets ansvar. I denne sammenheng skal styret samarbeide med et eventuelt studentorgan om læringsmiljøet.

Konkret innebærer dette at styret har ansvaret for oppgaver som;

  • å opprette klagenemd og eventuelt behandle klager.
  • å gi nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter, herunder informasjon om skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.
  • å fastsette krav til lærer, instruktørkompetanse og ledelse.
  • at hver utdanning har en faglig ansvarlig med et særlig ansvar for at utdanningen gjennomføres i henhold til planen og at studentene oppnår læringsutbyttet.
  • at utdanningen har en pedagogisk ansvarlig som har ansvar for det pedagogiske opplegget ved utdanningen.
  • å legge til rette for opprettelse av studentorgan for å ivareta studentenes interesser og samarbeid med ledelsen.
  • å sikre at styret og ledelsen samarbeider med studentorganet (studentene).
  • å legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov.

NOKUT stiller også krav til at tilbydere av utdanning samarbeider med aktører i yrkesfeltet, deltar i faglige nettverk og sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Formålet er at studentene skal kunne gå rett ut i arbeid etter endt utdanning.

Kravene NOKUT her stiller til fagskolene viser at det faglige tilbudet, skolens eierform, styring, ledelse og undervisnings format – alt er like viktig for å sikre en utdanning av god kvalitet.

At utdanningstilbudet innen alternativ behandling utvikles slik at samfunnet alltid kan ha full tillit til kvaliteten, er helt avgjørende for yrkets fremtid. Utøverorganisasjonene har her en viktig oppgave og et stort ansvar i sin dialog med tilbyderne av utdanning.

SELVSTENDIGHET OG DEMOKRATI

SABORG stiller i sine vedtekter krav til en medlemsorganisasjon om at «Organisasjonen må være selvstendig, demokratisk og åpen for alle utøvere av gjeldende behandlingsform etter nærmere bestemte kriterier.» Med nærmere bestemte kriterier forstås her fagkrav for gjeldende behandlingsform.

Utøverorganisasjonenes hovedoppgave er å ivareta pasientene, medlemmene som yrkesgruppe og derigjennom det samfunnsansvar en utøverorganisasjon har for å følge gjeldende lov- og regelverk. Hver enkelt organisasjon har et direkte ansvar.

Dette krever at organisasjonen har kompetanse og ressurser i form av tillitsvalgte, økonomi og organisasjonsstruktur, til å ivareta alle sine oppgaver på et selvstendig grunnlag.

Alle prosesser og organisasjonens drift skal være uavhengig av enkelt individer. Dette innebærer at arbeidet skal være forankret i organisasjonens vedtekter og at de tillitsvalgte skal ha den generelle kompetanse som vervet krever.

Medlemmene skal kunne forvente forutsigbarhet og å bli behandlet på saklig grunnlag i enhver situasjon. Dette gjelder både ved søknad om medlemskap, i forhold til de krav organisasjonen stiller til sine medlemmer og hvordan organisasjonen ellers forholder seg til sine medlemmer i enhver sammenheng.

Medlemmet forplikter seg i henhold til organisasjonens gjeldende vedtekter og etiske retningslinjer ved innmelding. Vedtektene skal ha en slik utforming at medlemmene kan ha tillit til at endringer som i vesentlig grad påvirker medlemskapet, kun kan skje gjennom demokratiske prosesser og/eller behandling på års-/representantskapsmøtene.

Tilsvarende skal tillitsvalgte til organisasjonens styre og faglig-/etiske råd velges gjennom demokratiske prosesser og i samsvar med organisasjonens vedtekter.

UAVHENGIGHET OG NØYTRALITET

SABORG stiller i sine vedtekter krav til medlemsorganisasjonene om at «Organisasjonen må ha et uavhengig forhold til skoler, utdanningsinstitusjoner og leverandørindustri». Uavhengighet og nøytralitet er her nødvendig for å sikre objektivitet, slik at de tillitsvalgte i organisasjonens styre- og ledelse ivaretar sitt ansvar på en kvalitativ god måte.

En situasjon som vil bidra til manglende uavhengighet og nøytralitet er «doble roller». Eksempel her er eierskap, ansettelsesforhold, engasjement e.l. ved en skole/utdanningsinstitusjon samtidig som man tar verv som tillitsvalgt i en organisasjon hvor studenter fra skolen utgjør en vesentlig del av medlemsmassen. Andre eksempler er mer indirekte økonomiske interesser, familiære relasjoner eller andre nære personrelasjoner til utdanningsmiljøet samtidig som man er tillitsvalgt i en organisasjon. Tilsvarende gjelder i forhold til leverandører av tjenester, utstyr eller produkter som organisasjonens medlemmer er vesentlige brukere av.

Der det allikevel oppstår situasjoner som innebærer interessekonflikter er det viktig med full åpenhet og at inhabilitet vurderes og benyttes.

I de minste miljøene er det vanskelig å finne tillitsvalgte til å fylle alle organisasjonens verv med nødvendig kompetanse og habilitet. Her bør det blant de tillitsvalgte være medlemmer med komplementær-medisinsk breddekunnskap i tillegg til kunnskap om gjeldende behandlingsform. I en slik situasjon bør organisasjonen også hente inn eksterne representanter med relevant kompetanse til faglig-/etisk råd. Representantene må være «reelt eksterne» hvilket vil si at de ikke har noen personrelasjoner eller bindinger til miljøet de hentes inn til.

Pasientenes tillit til organisasjonen

Utøverorganisasjonenes viktigste oppgave utfra dagens lovgivning er å ivareta sikkerheten for brukere av alternativ behandling. Pasientene må kunne ha tillit til at et behandlingstilbud holder nødvendig faglig standard og at utøveren opptrer etisk med respekt for pasientens rettigheter. Forutsetningen for at dette blir ivaretatt er at utøverorganisasjonene objektivt kan vurdere de ulike utdanningstilbudenes kvalitet, og ut fra et nøytralt ståsted påser at medlemmene etterlever de etiske regler og retningslinjer som godkjente organisasjoner er pålagt.

Medlemmenes tillit og konflikthåndtering

Tillitsvalgte skal i en del sammenhenger velge ut og gjøre anbefalinger overfor organisasjonens medlemmer, det kan være leveranser av tjenester eller utstyr og produkter som medlemmene bruker i sin praksis eller anbefaling av kurs og studier i forbindelse med CPD. Tilbyderne har økonomiske interesser og jobber ofte aktivt for at deres produkt/tjeneste skal bli valgt. Medlemmene skal da kunne stole på at de tillitsvalgte ikke har noen former for personlige interesser, at de opptrer objektivt, og at kun faglige vurderinger ligger til grunn for de valgene som gjøres.

I relasjonen mellom utdanningsinstitusjon og student/utøver, kan det oppstå uoverensstemmelser både under utdanning og i etterkant i forbindelse med etterutdanning. Medlemmene må kunne stole på at utøverorganisasjonen kan vurdere alle saker fra et objektivt ståsted og bidra med nødvendig kompetanse og støtte i en evt. konflikt med skolen. Utdanningsinstitusjonen vurderes i et slikt tilfelle som den sterkeste parten og medlemmet skal kunne stole på at man har sin organisasjon «i ryggen».

Tillitsvalgte skal også kunne behandle saker som i ytterste konsekvens kan kreve at et medlem utestenges fra organisasjonen. Det kan være aktuelt dersom en utøver ikke har drevet sin praksis i samsvar med organisasjonens etiske retningslinjer, og forholdet er blitt påpekt uten at utøveren har tatt dette til følge. Det kan være som resultat av pasientklager eller at forhold av kriminell karakter er blitt avdekket. Slike saker vil alltid kreve at de tillitsvalgte opptrer med en sterk grad av integritet både overfor den det gjelder, evt. ekstern part og organisasjonens øvrige medlemmer. Medlemmene skal kunne ha tillit til at en utøverorganisasjon har tillitsvalgte med kompetanse og etisk fundament til å håndtere også slike forhold.

Dersom medlemmet i en sak ikke opplever seg ivaretatt av medlemsorganisasjonen, kan forholdet bringes inn for utøverorganisasjonens faglig-/etiske råd for å få en uavhengig vurdering. Dette gjelder både ved uoverensstemmelser om eget medlemskap i organisasjonen, saker organisasjonen har vært involvert i overfor skole/utdanningsmiljøet og organisasjonens behandling av klagesaker på utøverens praksis som terapeut.

ORGANISASJONENS STØRRELSE

Da forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling trådte i kraft 1. januar 2004, var kravet at organisasjonene hadde minst 30 medlemmer for å få godkjenning.

Utøverorganisasjonenes kvalitet, utvikling og profesjonalitet har vært tema under flere SABORG-seminarer de seneste årene. Organisasjonens størrelse er i denne sammenheng sentralt. Mange mener organisasjonene må over 100 medlemmer for å ha tilstrekkelig tilgang til tillitsvalgte og økonomi til å kunne ivareta de krav som stilles og drive profesjonelt år etter år.

Det er også fordeler ved at de mindre miljøene skal kunne søke om godkjenning, og det finnes eksempler på mindre organisasjoner med dedikerte tillitsvalgte som har drevet profesjonelt år etter år. Så finnes det også eksempler hvor organisasjoner går sammen og danner større enheter. Fordelen er at man da blir en del av et større miljø som ivaretar de administrative oppgavene, slik at det faglige fokuset kan utvikles.

At utøverorganisasjonene drives på en profesjonell måte er en forutsetning for utvikling av området alternativbehandling, og som det fremgår av intensjonen bak dagens lovgivning «… i vareta hensynet til pasientens valgfrihet og sikkerhet og åpne for tilnærming mellom helsetjenesten og alternativ behandling, basert på ryddighet og redelighet».

VALG AV MEDLEMSORGANISASJON

Utøvere av alternativ behandling står fritt til å velge hvilken organisasjon de ønsker å være medlem av. Gjennom å velge organisasjoner med kompetanse, habilitet, gode medlemsfordeler og utviklingsmuligheter – kan den enkelte utøver bidra til kvalitetsutvikling innen organisasjonene.

Utøvere av enkelte behandlingsformer kan ha 3-4 organisasjoner å velge mellom når de skal søke medlemskap, mens de mindre utbredte behandlingsformene kan ha tilbud fra en enkelt organisasjon. Både enkelt utøvere og grupper av utøvere har imidlertid anledning til å søke om medlemskap i de større organisasjonene, som organiserer utøvere av en rekke ulike behandlingsformer.