Pressemelding – forslag om mva-plikt for alternativ behandlere

PRESSEMELDING 30.11.2018

Innføring av mva-plikt for alternative behandlere – hverken hensiktsmessig i et samfunnsøkonomisk eller helsepolitisk perspektiv.

Arbeiderpartiet og andre politiske stemmer ønsker å innføre mva-plikt for alternative behandlere. Det skal angivelig dreie seg om 180 millioner kroner. Grunnlag for tallene er NAFKAMs rapport “Bruk av alternativ behandling i Norge” 2016. Nettstedet “fri tanke” sier de bruker samme utregningsmetode. Massasje holdes utenfor regnestykket.

Nettstedet sier at total pengebruk til alternative behandlere var 727 millioner kroner og at 25 prosent moms på toppen av dette blir 182 millioner kroner. For at dette regnestykket skal stemme må man imidlertid legge til grunn at ingen underlagt lov om alternativ behandling betalte mva. Dette er ikke tilfelle.

SABORG har sett nærmere på tallene. NIFAB (www.nifab.no) gjorde høsten 2017 en undersøkelse, og svarene sier at bransjen består av 69 forbund med til sammen minst 8600 medlemmer. I tillegg kommer utøvere av alternativ behandling som ikke var organisert i noe forbund. Hvor mange hundre, eller tusen dette dreide seg om har ikke SABORG noen oversikt over. Heller ikke hvor mye disse betaler i mva. Og vi vet ikke hvor stor andel av pengebruken som gikk til alternativ behandling utført av helsepersonell som ikke er mva- pliktige.

På samme tidspunkt hadde Registeret for utøvere av alternativ behandling i alt 3807 oppførte behandlere, dvs disse utgjorde 44% av alle organiserte behandlere. Det er med andre ord minst 56% av behandlere som kommer inn under lov om alternativ behandling, som allerede betaler mva.

Arbeiderpartiet og andre anslår at en innføring av mva-plikt vil gi 180 millioner i økte skatteinntekter. En potensiell inntjening av mva må ta utgangspunkt i de som i dag har fritak via register for alternative behandlere i Brønnøysund. Dette er 44% av behandlere omtalt i NAFKAM sin rapport. 44% av 180 millioner blir i underkant av 80 millioner.

Vi har da ikke regnet på frittstående behandlere som betaler mva, og heller ikke på helsepersonell som yter alternativ behandling, som ikke betaler mva. Vi er klar over at dette regnestykket har en god del usikkerhetsmomenter, men det viser at 180 millioner kroner er et for høyt tall, og at 80 millioner nok er nærmere det som er korrekt.

Om en generell mva-plikt for alle alternativbehandlere innføres, vil mva-inntektene dessuten bli redusert ved at behandlerne får fratrekk for mvautgifter de har i sin praksis.

Anslagsvis en million nordmenn benytter seg av alternativ behandling. NAFKAM sier en av fire nordmenn i 2016. En stor andel brukere har tilknytning til helsevesenet eller skoleverket. Disse vurderer at behandlingene er med på å opprettholde god helse og de kan ikke kategoriseres som “lettlurte” brukere. Brukere av alternativ behandling betaler behandlingen selv uten noen form for
refusjon, og en 25% økning av prisene vil kunne føre til at færre vil forebygge sykdom gjennom å benytte alternativ behandling, med følgende større press på helsevesenet, og med de økte utgifter dette innebærer.

NAFKAM har blant annet i oppdrag å følge utviklingen innen pasientsikkerhet. I deres rapport fra 2016 spurte de brukerne om bruk av alternativ behandling hadde ført til forbedring av deres helsesituasjon. 58% svarte ja.

Organisasjonene i registeret må ha etiske retningslinjer og et etisk råd, og den enkelte utøver må ha en ansvarsforsikring. Siden Helsedirektoratet ikke stiller konkrete faglige krav i forbindelse med søknad om registrering, fungerer ikke registerordningen så godt som den var ment fra statens side. Det er organisasjonene selv som fastsetter sine fagkrav, og det er derfor store sprik, fra organisasjoner som har medlemmer med noen helgers kurs, til de som stiller krav til sine medlemmer om utdanning på minimum bachelornivå.

SABORG har bedt helsemyndighetene om at det oppnevnes et bredt sammensatt utvalg som kan foreslå innholdet i faglige krav for å kunne registrere seg i Registeret for utøvere av alternativ behandling. Slik vil pasientsikkerheten styrkes samtidig som aktørene I helsevesenet og brukerne vil vite at behandleren de oppsøker fyller konkrete faglige krav. Ifølge TNS Kantars undersøkelse Helsepolitisk barometer i 2017, ønsker 60% av befolkningen at det innføres minstekrav knyttet til registerordningen.

Kjetil H. Johannessen
Leder SABORGs styringsgruppe
Tlf 95486785