Mal for vedtekter og etiske retningslinjer

Hva fagorganisasjonenes vedtekter bør inneholde

Navn/formål

Organisasjonens navn og formål må defineres. Det må fremgå av formålet at organisasjonen består av utøvere av alternativ behandling. Eksempelvis kan en skole ikke være en utøverorganisasjon og medlem av Saborg.

Organisasjonen bør være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Definisjon

Enkelte behandlingsformer kan være vanskelig å avgrense mot andre behandlingsformer, så det kan være ønskelig med en definisjon av hva organisasjonen mener med sin yrkestittel/behandlingsform, spesielt hvis behandlingsformen er relativt ny eller lite kjent.

Medlemskap

Det må fremkomme hvilke kriterier organisasjonen har for medlemskap, evt. om det finnes flere typer medlemskap, og hvem som kan søke medlemskap.

Yrkesfaglige krav

Definisjon av hvilke faglige kriterier organisasjonen stiller til den som ønsker medlemskap må stå i vedtektene.

Kontingent

Det bør ikke stå i vedtektene hvilken sum denne er, fordi det da krever vedtektsendring hver gang den skal økes. Men man kan si noe om at det for eksempel er landsmøtet som fastsetter denne, og når den skal betales.

Organisasjon

Vedtektene må si hvordan organisasjonen er organisert, hvilke faste organer man har, f. eks:

Landsmøte som den øverste myndighet, styret med x antall medlemmer, revisor, valgkomité, en fagetisk komité, komité for klagesaker etc.

Herunder må de defineres hvilke krav man har til dagsorden og gjennomføring av landsmøter, ekstraordinære landsmøter, valg, hvilket flertall som er nødvendig ved vanlige vedtak, hvilket flertall som behøves ved vedtektsendringer etc.

Retningslinjer for styre og komiteer

Man bør definere hvem styre og komiteer rapporterer til. For eksempel at styret er direkte underlagt landsmøtet. I tillegg bør man definere/avgrense ansvar og myndighet hos fagkomiteer.

Krav til yrkesetiske regler
Krav om at medlemmene må drive forsvarlig virksomhet

Definisjonen av hva som er forsvarlig kan være vanskelig.

Her noen punkter som kan være relevante:

- krav om å holde sine faglige ferdigheter og kunnskaper ved like

- krav om å være fysisk og psykisk skikket til å utøve sin virksomhet

- krav om å være bevisst egne faglige begrensninger

- krav om kvalitetssikring av sine tjenester

- krav om at virksomheten drives i henhold til allment aksepterte faglige og etiske normer og krav fastsatt i lover og forskrifter, herunder krav om å holde seg à jour med gjeldende lovverk

Hva er allment aksepterte etiske normer?

Her er noen punkter som bør være med:

- ethvert menneske har rett til å bli behandlet med respekt og omtanke, dette gjelder så vel i forhold til respekt for pasientens/klientens livssyn, ivaretagelse av vedkommendes integritet og selvbestemmelsesrett,

- en utøver skal ikke misbruke den yrkesmessige relasjon, økonomisk eller personlig

- en utøver har et personlig ansvar for hva man sier og gjør under en behandling

- klienten skal på forhånd informeres om behandlingens karakter, tidsbruk og kostnader

Informasjonsplikt/taushetsplikt

Det må tas med at medlemmene er forpliktet til å gi nødvendig informasjon til pasienten/klienten, og at medlemmene er forpliktet til å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte.

Se eget skriv fra Saborg vedr. informasjonsplikt og krav til journalføring. (Vedlegg 1)

Markedsføring

Det kan også stilles krav her. Se eget skriv fra Saborg vedr. markedsføring. (Vedlegg 2)

Klagerett for pasienter/klienter

Det må vedtektsfestes klagerett for pasienter/klienter over medlemmers yrkesfaglige adferd. Klagen skal behandles i et yrkesetisk råd eller særskilt opprettet klageorgan.

Her kan det være et problem for de minste organisasjonene. Dersom man har veldig få medlemmer kommer man raskt opp i et habilitetsproblem ved behandling av klagesaker.

Dette kan løses ved å benytte personer eller fagetiske komiteer fra andre organisasjoner som klageinstans eller trekke inn fagpersoner – for eksempel juridisk kompetanse – som ikke er medlemmer.

Utelukkelse av medlemmer

Vedtektene må inneholde en mulighet for utelukkelse av medlemmer på nærmere fastsatte vilkår.

Oppløsning

De fleste vedtekter har med en definisjon av hva som skal til for å oppløse organisasjonen og hva som evt. skal skje med økonomiske midler etc.

Vedlegg 1

Orientering til utøverorganisasjoner om behandling av personopplysninger.

I forskrift til frivillig registerordning heter det i §3, pkt. 5, at en organisasjon må stille krav til sine medlemmer om å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte. Dette er et vilkår for at organisasjonen skal kunne bli godkjent.

Dette innebærer at behandling av personopplysninger skal skje i samsvar med reglene i personopplysningsloven og tilhørende forskrift. I praksis betyr dette at utøveren må melde fra til Datatilsynet (eget skjema) og at informasjonssikkerhet må være gjennomtenkt og dokumentert, og at man jevnlig må gjennomføre internkontroll og dokumentere rutiner for dette og resultatene av denne.

Helseopplysninger er å regne som sensitive opplysninger, og behandling av disse er derfor underlagt endel regler for å trygge pasientens integritet.

1. Samtykke

Før man starter behandling av helseopplysninger heter det at man "må innhente pasientens samtykke" (personopplysningsloven § 8 og § 9a)). Samtykket skal være informert, hvilket betyr at man skal gi pasienten opplysninger om hvem som vil ha tilgang til opplysningene, hva de skal brukes til, at det er frivillig å gi fra seg opplysningene, de rettigheter pasienten har og hvor lenge opplysningene vil bli oppbevart. Samtykket skal være frivillig og uttrykkelig. Et muntlig samtykke er like godt som et skriftlig, men det må komme klart frem hva man samtykker i. I praksis foregår dette vanligvis i form av muntlig informasjon pasient og behandler imellom. Dersom pasienten ser at behandleren fører journal, er dette også normalt tilstrekkelig.

2. Pasientrettigheter

Pasienten har videre en rekke rettigheter i forhold til disse opplysningene og behandleren. Dersom pasienten ber om det, har han/hun

- rett til innsyn i de opplysningene behandleren oppbevarer

- rett til informasjon når det samles inn opplysninger (om hvem som har adgang til opplysningene, formålet med innsamlingen og at det er frivillig)

- rett til informasjon når det samles inn opplysninger fra andre enn pasienten, dvs. at behandleren skal informere pasienten om hvilke opplysninger som er samlet inn. Behandleren er imidlertid forpliktet til å gi pasienten denne informasjonen på eget initiativ.

- rett til å kreve retting og/eller sletting av mangelfulle personopplysninger. Behandleren er imidlertid forpliktet til også å gjøre dette på eget initiativ. Dette gjøres ved at opplysningene tydelig markeres og suppleres med korrekte opplysninger.

3. Forbud mot innsamling av unødvendige opplysninger

Man har ikke lov til å samle inn personopplysninger som ikke nødvendige. Innsamlingen/behandlingen av personopplysninger skal ha et uttrykkelig formål som er saklig begrunnet i virksomheten. Opplysningene kan som hovedregel ikke benyttes til annet formål senere. Eksempelvis er det ikke tillatt å samle inn fødselsnummer dersom dette ikke er nødvendig for å sikre identifisering. Man skal heller ikke lagre personopplysninger lengre enn nødvendig. I følge Forskrift om pasientjournal § 14 så skal journal oppbevares i 10 år etter siste innføring i denne. Forskriften kan tolkes utvidende til også å gjelde annen behandling av personopplysninger (dvs. at man behandler personopplysninger på annen måte enn ved journalføring), fordi det gjerne er de samme hensyn som ligger bak.

4. Hva man må gjøre i praksis: Meldeplikt

Man må melde fra til Datatilsynet før slik behandling av personopplysninger tar til (min. 30 dager før). Egne meldeskjema finnes på Datatilsynets hjemmesider www.datatilsynet.no/. Her kan man foreta elektronisk melding. For de som ikke har anledning til dette finnes skjemaet også i papirformat (på hjemmesiden, eller man kan få det tilsendt ved å kontakte Datatilsynet). Man må gi ny melding hvert 3. år, eller før dersom behandlingen endres slik at den går ut over rammene for det som allerede er blitt meldt.

5. Informasjonssikkerhet

Personopplysningene må altså behandles og oppbevares på en sikker måte. Hvordan dette skal skje må ansvarlig behandler utarbeide en gjennomtenkt skriftlig plan for. Denne planen skal oppbevares i 5 år og kunne fremvises ved kontroll fra Datatilsynet. Eventuelle andre ansatte (sekretær, andre terapeuter og medhjelpere) skal settes inn i planen/sikkerhetstiltakene. Man skal dokumentere både informasjonssikkerhet og rutiner for internkontroll.
Nedenfor følger utfyllende informasjon om hva dette innebærer.

5 a) Informasjonssikkerhet:

A) - sikkerhetsmål: beslutninger om til hva, og hvordan informasjonsteknologi skal benyttes i virksomheten

- sikre 1) konfidensialitet, 2) tilgjengelighet eller 3) integritet:

ad 1): hindre uautorisert innsyn i både personopplysningene, informasjon om informasjonssystemet og om sikkerhetstiltakene

ad 2): eks. ta "backup" av personopplysningene og sikkerhetsinformasjon

ad 3): hindre utilsiktet endring av personopplysninger, beskytte mot "datavirus" ol.

- risikonivå, sikkerhetsbehov. Risikonivået må kartlegges og bestemmes, altså hvilket nivå vil man legge seg på og hvor stor er risikoen for at noe man ikke ønsker skal skje. Deretter må sikkerhetsbehovene settes i forhold til dette.

B) - sikkerhetsstrategi: grunnleggende beslutninger om organisering og gjennomføring av sikkerhetsarbeid

- hvordan nå sikkerhetsmålet?

- si noe om organiseringen – hvem er behandlingsansvarlig, eventuelle andre som har tilgang til personopplysningene

- rutiner for bruk av systemet – eventuelle krav til at konfidensielle personopplysninger behandles i informasjonssystem uten tilkopling til eksterne datanett, fysisk sikring

- sikkerhetstiltak – hvilke tiltak skal man iverksette for å oppnå det målet man har satt seg.

C) - egenkontroll og avviksbehandling

- rutiner for internkontroll og rutiner for behandling av uforutsette/uønskede hendelser i informasjonssystemet

5 b) Internkontroll

hvem gjør hva
hvorfor innsamling av personopplysninger
etter hvilken hjemmel behandler man personopplysninger (pof § 7-23)
meldeplikt
sikkerhetsrevisjon
rutiner for sletting
rutiner for innhenting av samtykke
vurdering av personopplysningenes kvalitet
rapport for resultat av internkontroll

Dette er punkter man må gjennomgå med seg selv og eventuelt personal med jevne mellomrom.

Det finnes mer utfyllende beskrivelser av hva man bør tenke på både når det gjelder informasjonssikkerhet og internkontroll. Iverksetting av tiltak skal stå i forhold til den virksomhet man driver. Deler man kontor med andre, og oppbevarer personopplysninger på data tilknyttet Internett og e-post, så blir listen over hva man bør tenke på ved informasjonssikkerhet lengre enn dersom man har kontor alene og ikke har personopplysninger på PC. Enhver behandler plikter å selv sette seg inn i hvilke regler som gjelder. Sentrale dokumenter er Lov om behandling av personopplysninger, Forskrift om behandling av personopplysninger (kap. 2 og 3), i tillegg ligger det endel "hjelpedokumenter" på Datatilsynets nettsider på www.datatilsynet.no/dtweb/infosik.html. (Særlig anbefales "Risikovurdering av informasjonssystem" og "Sikkerhetsbestemmelsene i personopplysningsforskriften med kommentarer".)

For helsepersonell

Når det gjelder den gruppen behandlere som også er helsepersonell, så har disse journalplikt, hvilket innebærer en del krav til innholdet i denne som ikke er gjennomgått her. Når det gjelder oppbevaring av personopplysninger er reglene og retningslinjene imidlertid stort sett de samme. De eneste forskjellene av betydning i forhold til dette dokumentet er 1) at journalen må oppbevares hos behandler i minst 10 år, og 2) at de er pliktige til å samle inn tilstrekkelige opplysninger til at pasienten kan identifiseres – bl.a. fødselsnr. (se forskrift om pasientjournal § 8).

SABORG - Oslo, 01.03.04

Vedlegg 2

Regler for markedsføring av alternativ behandlervirksomhet.

Her følger en orientering om hva utøverne av alternativ behandling i all hovedsak har lov å bruke i sin markedsføring. Dette er en forkortet og systematisert oversikt over "Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom" og "Merknader til forskrift 11. desember 2003 om markedsføring av alternativ behandling av sykdom". Disse finnes i sin helhet på http://www.lovdata.no/, velg forskrifter (sentrale) og søk på tittel "Forskrift om markedsføring av alternativ behandling". Forskriftene trer i kraft fra 01.01.04, og er nå pålagt ved lov. Dersom man etter å ha lest hele forskriften og merknadene fortsatt er i tvil om hva man har lov å skrive/ikke skrive, anbefales det å ta kontakt med utøverorganisasjonen eller Forbrukerombudet. Forbrukerombudet er tilsynsmyndighet når det gjelder markedsføring av alternativ behandling, og de skal også drive informasjonsarbeid og rådgivning. Forbrukerombudet kan kontaktes på http://www.forbrukerombudet.no/ eller man kan ringe på telefon 23 40 06 00.

Bestemmelsene gjelder i forhold til alle typer alternativ behandling som omfattes av lov om alternativ behandling av sykdom mv.

Det er stor forskjell på hvordan en utøver kan markedsføre seg og hva en organisasjon kan gjøre. Reglene nedenfor gjelder for utøvere (de som har som hensikt å rekruttere pasienter til egen praksis) og de er strengere enn for organisasjoner.

Det følgende er en forenklet oppsummering av hva man må og kan si når man markedsfører seg, uansett hvilken form for markedsføring det er: Man er pålagt å si følgende i alle sammenhenger:

Navn
Kontaktinformasjon (adresse, telefon osv)
Hvilken organisasjon man (eventuelt) er medlem i

I tillegg har man lov til å si følgende:

Tittel (f.eks. registrert hvis man er registrert i utøverregisteret for alternative behandlere)
Navn på behandlingsform(ene) og en nøktern beskrivelse av denne (men f.eks. ikke lov å si at den er effektiv)
Hvilke typer generelle helseplager man behandler (men f.eks. ikke lov å si at man behandler bestemte sykdommer).
Hvorvidt man har lang erfaring innen en særskilt behandlingsform

1. Hovedregelen er at man kun kan gi en saklig og nøktern beskrivelse av den virksomheten man driver. Det vil si å gi en beskrivelse av hvilke(n) behandlingsform(er) man utøver /hvilke terapier man tilbyr.

2. At markedsføringen skal være saklig innebærer at man ikke skal svekke eller undergrave tilliten til den ordinære helsetjenesten, helsepersonell eller andre alternative behandlingsformer. Man må også holde seg innenfor en beskrivelse av behandlingsformen som akseptert i bransjen som faglig korrekt.

3. Man er pålagt å oppgi navn, adresse, telefonnr. og annen kontaktinformasjon i all markedsføringen. I tillegg er det viktig å være klar over at man må oppgi hvilken utøverorganisasjon man (eventuelt) er medlem av.

4. Man har ikke lov å bruke titler som er beskyttet, eller titler som gir uriktig inntrykk av vedkommende har en slik beskyttet tittel (eks. ikke lov å markedsføre seg med at man er registrert dersom man sikter til et annet register, heller ikke lov å markedsføre seg med at man har utdannelse som tilsvarer en beskyttet tittel eks. kiropraktor eller at man er spesialist innen noe). Man må altså ikke gi inntrykk av at man er autorisert helsepersonell, eller av at man er registrert utøver av alternativ behandling dersom dette ikke er tilfelle. Når det gjelder hvorvidt helsepersonell i sin markedsføring av alternativ behandling kan bruke den tittelen de som helsepersonell innehar, så er det tillatt, men bør brukes forsiktig. Se ellers egen orientering om regler for de utøverne som er både helsepersonell og alternative behandlere. Helt kort kan man imidlertid si at det er tillatt å oppføre denne tittelen som en nøktern og saklig opplysning, men ikke å benytte denne tittelen på en slik måte at den er egnet til tiltrekke seg flere pasienter (eks. at den blir brukt på en slik måte at en som helsepersonell går god for en behandlingsform).

5. Det er ikke lov å si at behandlingen har effekt på en bestemt sykdom. Det vil si at man ikke kan benytte påstander som gir inntrykk av at denne har effekt eller virkning på konkrete sykdommer, syndromer, lidelser eller spesifikke lidelser som astma, allergier, hjerte-karsykdommer, fibromyalgi ol. Man kan heller ikke påstå eller antyde at behandlingen helbreder, kurerer, forebygger eller har terapeutisk effekt på slike sykdommer.

6. Det som er tillatt når man skal si hvilke tilstander behandlingsformen kan benyttes ved, er å gi generelle beskrivelser av helseplager. Eksempler på dette er: rygg- og nakkeplager, stive muskler, tretthet, slapphet ol. Man kan også opplyse at behandlingsformen benyttes for å forebygge eller redusere slike plager. Man kan oppgi at man har erfaring med behandling av slike generelle beskrevne plager.

7. Man kan ikke innta eller gjengi i sin markedsføring uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller behandlingsformen. Man kan heller ikke gjengi eller innta uttalelser fra fornøyde kunder, brukerundersøkelser, uttalelser fra helsepersonell el.

8. Reglene gjelder for markedsføring av "enhver art og i ethvert medium". Dette omfatter alt i papirform (telefonkatalog, visittkort, kontakt-/informasjonsmateriell, reklamemateriell, aviser, blader, tidsskrifter, bransjeblad), radio, TV, Internett (e-post, hjemmesider), teletorgtjenester. I tillegg er vil reglene også kunne omfatte andre kilder som man i sin markedsføring henviser til. Reglene gjelder også ved messer, salgsfremvisninger og andre presentasjoner.

9. All form for markedsføring vil bli vurdert ut fra det umiddelbare inntrykk det skaper hos den jevne forbruker. Man står også selv ansvarlig for alt som fremkommer i markedsføringen.

SABORG - Oslo, 19.01.04

Om Saborg

Aktuelt

Medlemmer

Lover og regler